Wang Yuan i den nordkinesiske byen Tianjin lurer på hvordan han skal få tak i ved og kull for å varme opp leiligheten til vinteren.
For Wang var det et problem han trodde tok slutt da boligen hans i 2017 fikk elektrisk oppvarming, skriver Bloomberg.
Etter at Kina i forrige uke begynte å rasjonere strøm, frykter nå Wang og familien hans for å fryse til vinteren. Når nordavinden fra Mongolia når Tianjin, kan temperaturene gå ned i 15 minusgrader.
Wang er langt fra alene i Kina om å være opptatt av strøm nå. Flere titalls millioner har kommentert rasjoneringen på Weibo, Kinas mest populære sosiale nettsted.
Måtte stenge kraftverk
Også i Europa frykter mange en kald vinter. Fredag måtte det tyske kullkraftverket Bergkamen-A stenge midlertidig. Kraftverket får rett og slett ikke tak i kull.
Steag GmbH, som eier kraftverket, har både problemer med å få kjøpt kull og å få fraktet kull til Bergkamen.
– Ikke bare er det stor etterspørsel etter kull, men det også for elvelektere som kan frakte alle typer varer, sier en talsmann for selskapet til Reuters.
Kraftverket produserer årlig 4,8 milliarder kilowattimer, eller nok til å forsyne nesten 200.000 norske eneboliger med strøm.
Ifølge Bloomberg er stengingen av Bergkamen- A det første tegnet på at europeere må håpe på en mild og vindfull vinter for å holde varmen.
Kullmangel i Kina
Kullmangelen i Europa kommer etter at Kina i forrige uke begynte å rasjonere hvor mye strøm som leveres til bedrifter.
Rasjoneringen ble innført etter meldinger om at hyppige strømbrudd rammer industrien i flere kinesiske provinser og tvinger fabrikker til å stoppe driften. Også millioner av private hjem har vært rammet av strømbrudd.
Kina får rundt 57 prosent av strømmen sin fra kullkraft. De landets økonomi i vår skjøt fart etter pandemien, økte behovet for kraft
Resultatet var at mange åpnet opp kullgruver som tidligere var blitt stengt av sikkerhetshensyn. For 15–20 år siden døde flere tusen arbeidere hvert år i mindre gruver i Kina. Det var mange av disse gruvene som ble åpnet i vår.
Ifølge nyhetsbyrået AFP har myndighetene de siste ukene igjen strammet inn på sikkerheten i kullgruvene. Resultatet er akutt mangel på kull og dermed strøm.
Rekordhøy kullpris
Etterspørselen gjør at kullprisen nå er høyere enn noen gang tidligere. Fredag 1. oktober kostet ett tonn kull 228 dollar, eller snaut 2000 norske kroner.
Det er mer enn fem ganger så mye som i august i fjor. Bare den siste måneden er prisen økt med 28,45 prosent.
Til tross for prisøkningen har kinesiske myndigheter nå gitt beskjed om å få til mest mulig kull.
Kina vil skaffe kull «uansett pris for å sikre varme og kraftproduksjon til vinteren» sa den landets elektrisitetsråd i en uttalelse i forrige uke.
Minst 80 millioner sliter
Det europeiske forskningsnettverket Engager ser på sammenhengen mellom energi og fattigdom.
Professor Stefan Bouzarovski ved universitetet i Manchester, har ledet en gruppe i Engager som har funnet at 80 millioner husstander i Europa sliter med å holde boligene sine varme om vinteren. Og de tallene er fra før pandemien.
Inntekter har falt og utgifter økt under over halvannet år med pandemi. Nå gjør prisøkningene at enda fler kan komme til å fryse i vinter, skriver CNN.
Forskerne ved Engager advarer om sosial uro om ikke regjeringer tar grep for å hjelpe folk med strømregningene i vinter.
– Det kan bli en økning i «Gule-vester»-bevegelser i Europa, sier professor Bouzarovski. Har referer til protestbevegelsene i Frankrike etter at landet satte opp drivstoffprisene i 2018.
Hvor mange som kan rammes i Kina er usikkert, men flere hundre millioner bor i de kalde delene av landet. Store deler av den nordlige halvkule kan slite med å få nok lys og varme til vinteren.
Kilde: NRK
